Tema er lunch på Pian del Bosco. Merete og Pål har litt behov for mentalhygiene så med Hustruen som Rype drav vi avgårde.

Lyset for reservetanken kommer på akkurat i dét vi svinger ut på Fi-Pi-Li. Det er søndag og ingen stasjoner er åpne: Jeg bestemmer meg for å kjøre til den store stasjonen på Autostradaen sør for Firenze (det vil si Firenze Certosa). Stasjonen ligger øverst i en lang, lang bakke. Vi går tom for bensin nederst (i 130 km/t), men ved å svinge sykkelen kraftig fra side til side greier jeg å få noen dråper ekstra frem til bensinpumpen slik at vi krøker oss opp bakken. Motoren stopper når jeg svinger inn på stasjonen. Hustruen var ikke i sitt vante, hyggelige og pene; det er en av hennes greier å mase om dette tanklyset! Nå vet jeg i det minste presist (på meteren) hvor langt man kan kjøre på reservetanken.

Efter kaffe bar det videre til Arezzo, derfra SS71 til Bibbiena, gjennom nasjonalparken over passet (Mandorlina?), og ned til Bagni di Romana. Derfra er det bare et lite strekk til Perticara (og Pian del Bosco).

En fireretters lunch.

Tilbake kjørte vi E45 fra Sarsina - Sansepolcro, derefter til Arezzo, og Autostradaen tilbake. Sør for Firenze sto vi en time i stillestående kø - sukk. Det var skikkelig mørkt før vi kom oss hjem. Der ventet Merete og Pål på oss med kaldt øl og pasta.

523 km.