Giro Chianti

Når man hører Chianti tenker man på vin; Pavlov virker.Eftersom vi drikker et par glass Chianti i uken, og Chianti ligger rett der borte, og Barolo og Valpolicella ikke ligger rett der borte, og mange andre grunner, for alt dette er det behov for en Giro Chianti. Men er det mulig med en vellykket Giro Chianti uten Hustruen? Neppe! Sjekk smilet: Det er resultatet av å gi sin Hustru én time på sykkelen, én cappuccio og én dolce en solfylt søndag morgen i Chianti; har vanskelig å tro det finnes Hustruer som ikke faller for en slik start på dagen!
Vi (for en passende definisjon av "vi") bestemmer at tema i dag er "Chianti på tvers". Saken er at hovedveien i gjennom Chianti, vin-veien, den går fra Firenze i nord til Siena i sør. Der kan man forvente to millioner bobiler og seks millioner andre biler, per kilometer nå i sesongen. Derfor finner vi (for en annen definisjon av "vi") noen hårtynne hvite streker på kartet; mindre vei enn dette kan ikke oppdrives i området.
Første stopp er Greve in Chianti. En passe stor by med et flott torg; marked for bruktboksalg denne dagen. Ved å gå inn i isbaren, og bestille på italiensk, var prisene som de skal være. Tatt i betraktning alt det flotte som er å se er Greve bare nok en by; at den ligger i Chianti endrer ikke den saken.
Neste stopp er Radda in Chianti. Radda er en bitte liten by. Den viser seg å være like ille som San Gimignano. Én eneste gate, ikke en eneste butikk som ikke selger souvernirer, og ikke en eneste italiener. Dra på museum isteden, er mitt råd. Men utsikten over Chianti er upåklagelig! (Oppdatering høsten 2007: Se her).Deprimert efter Radda finnner vi en liten trattoria som hverken har meny på tysk eller glorete skilt med Welcome på utsiden; den er så diskrét at vi først kjører forbi. Nettopp slike steder vi vi ha! Adressen kommer her så snart jeg finner kvitteringen! Som det skulle fremgå av bildet var raviolien helt utsøkt; Herregud, tross alt: Ravioli i Chianti med BMW i bakgrunnen og Hustruen på andre siden av bordet!

Derefter videre til Castellina in Chianti. Der har en uhyggelig stygg og overveldende diger mølle helt og holdent fått ødelegge byen. Vi fylte bensin og stakk av. Hjem via San Gimignano (103 euro i parkeringsbot!), Volterra og så SS439. Bedre dag (og tur) skal man lete lenge efter!