Romjulstur

Jeg tror ikke det er lykke å hente bare ved å sikre seg bedre vær og føre. Men det er heller ikke sant at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær; forsøk å kjøre motorsykkel i regn så forstår du hva jeg mener. Nettopp derfor synes jeg bildet på toppen fint representerer Toscana på sitt beste: Er det mulig å tenke seg et bedre bilde i romjulen av den lille landsbyen Calamecca som ligger i 750 meters høyde? Sol fra skyfri himmel, på en BMW R1150GS motorsykkel, med Hustruen som fotograf; say no more!
Vi hadde egentlig ikke tid til noen tur i dag, men efter at Hun hadde sett ut av vinduet var Hun ikke vanskelig å overtale. Tidligere i høst, som en del av årets Guttetur, dro vi til Tislotts-dalen. Dengagn var ikke været det beste (men lunchen desto bedre) mens været denne gangen var perfekt. Litt kjølig, men hva kan man forvente i romjulen? Nå, som sist, var Pontito målet for turen. Baren, den eneste i byen, var varm og god, og hun laget herlige panini av ferskt brød, pruciutto og pecorino; hadde håpet på pasta, men serveringen vi fikk var en fin erstatning; telfon 0572-402006.
Det beste med Tislotts-dalen er at farten blir så lav; veien svinger seg frem og tilbake, opp og ned. Det tar litt tid, men det er slik motorsykler er laget for å brukes.

Men tilbake til været: Hvor viktig er det egentlig? For meg: Avgjørende. Bildet nedenfor er tatt fra Lanciole mot Crespole og viser primært været i romjulen.
En annen sak som opptar meg er at jeg ikke får tid til å se på film. Med kino-allergi har kunstformen film forblitt uoppdaget og det ergrer meg at dagene renner vekk; snart starter en ny sesong og de fimer som ikke blir sett vinteren, de blir ikke sett i det hele tatt.