Langtur

View Larger Map
Jeg har nettopp lest en masse om Iron Butt Rally. Konseptet er enkelt: Det er lagt opp en rute rundt om i USA. Man må besøke fire eller fem faste punkter (i hjørnene av landet), og må samle poeng ved å besøke en masse andre steder. Den med flest poeng vinner. Men i tillegg må man være på bestemte steder til bestemt tid, det er noen etapper med idealtid, og så videre.
Resultatet av opplegget er at IBR tar 11 dager, og det er ikke mulig å fullføre uten å kjøre minst 11.000 miles (eller 17.000 km). Gjenta efter meg: 17.000 km på ellve dager. Det er ufattelig langt. Det er 1.600 km hver eneste dag.
Nå er saken den at Hustruen er i Tromsø så jeg er alene hjemme. Mye man kan finne på. For eksempel kan man undersøke hvor imponerende langt det er å kjøre 1.600 km på én dag.
Alt ligger til rette. Så jeg lager en plan (se kartet overfor, eller her).

Bamsefar og jeg drar avgårde klokken 08:30 vi sløser ikke bort tiden. Med ett stopp for å fylle bensin er jeg på plass øst for Roma klokken 12:30.
Som det skulle fremgå av bildet så har Bamsefar har fått nye Hella FF-100 tusenmetere i julegave. Jeg har montert dem i beskyttet tett til rammen for at de ikke skal knuses dersom jeg velter (har skjedd mer enn én gang). Forresten sier reglene for ekstralys på motorsykler at ekstralys (tusenmetere) skal monteres så nær senterlinjen som overhode mulig.
Med to tåkelys, de to nye Hella, nærlys og fjernlys har jeg over 300W med halogen jeg kan skru på dersom jeg synes det begynner å bli mørkt omkring meg. Bamsefar poserer stolt utenfor Roma med lysene mens jeg skammer meg over å gå med en selvlysende refleksvest. Men den virker, så da så.

Da jeg hadde kjørt i en halvtime skyet det til, men yr.no hadde lovet meg opphold, så da det begynte å regne ble jeg skuffet. Ingen steder å stoppe, så da jeg endelig fikk på meg regnbuksen var jeg gjennomvåt. Ellers har jeg på meg godt med klær for været er ikke det beste. Gamasjer er forresten flotte greier!
Jeg kjører østover fra Roma. Det er kaldt i fjellene (Autostradaen går på nesten 1.000 meter over havet), men fint og mildt når jeg kommer ned til Adriaterhavet. Og tro det eller ei, akkurat når jeg stopper for å ta et bilde av sykkelen med havet i bakgrunnen kommer solen ut. Bedre kan det ikke bli!
Noe som kan bli bedre, det er maten. Klokken fire spiser jeg det som i mangel på et bedre ord må kalles for middag. Det er to panini. Ikke det at det er noe å utsette på kvaliteten, snarere tvert imot. Men jeg mener jeg fortjener skikkelig middag. Ikke panini. men kaffen, den er god.
Jeg kjører oppover kysten til Rimini, derefter inn i landet mot Bologna. Derfra nordover til Padova, og så vestover hele veien til Milano og Novara. Derfra sørover mot Genova. Jeg er påpasselig med farten - jeg legger meg i ca 135 km/t i venstre fil, og ligger der jevnt og trutt.
På veien fra Novara sydover til Genova må man passerer over Appenninene. Og på noe slikt som tusen meters høyde i januar, val, da finner man sne. Mitt frostvarsel blinker hissig til meg, men jeg kjører forsiktig og det går bra. Men jeg er ikke så glad i sne i veikanten når jeg kjører sykkel. Det må jeg få si.


Før jeg vet ordet av det er jeg hjemme igjen. På én dag har jeg kjørt 1.686 km i løpet av 17:13 timer (med 2:08 i stopp). Gjennomsnitt under kjørint 112 km/t mens total gjennomsnitt er 98 km/t. Ganske bra.
Men jeg er bra sliten. Å kjøre 10 slike dager på rad, det ville jeg ikke greid. Så enkelt er det. Det som er rart er at de fleste som gjennomfører Iron Butt Rally er på min alder. Hmmmm.Vel hjemme er det bare én ting man kan gjøre: Skinke, to skiver med Gorgonzola, og ett glass med Chianti.
Tenk hvor deilig det hadde vært med en sigar!