Regn, men bra lunch

Noen ganger regner det også her i Toscana. Ikke ofte, men det skjer. Og fordi vi ikke er så vant er det lett å bli handlingslammet. Og akurat da er det viktig å ta seg kraftig sammen: Det finnes land i verden hvor folk ikke gjør annet enn å kjøre i regnet. Jeg er vannetett (sies det) så en tur ut i regnet burde ikke kunne skade meg.
Turen går sammen med et par som ikke ser ut til å legge merke til at det regner i det hele tatt. Det øverste bildet er tatt ved Ponde di Maddalena. For å se hvor stor den er, klikk på bildet for å få en større versjon, og så se om du kan se de to menneskene som står på toppen av broen. Den ene har til og med en knallrød genser på seg.
Vi drikker kaffe ved broen og den er absolutt ikke dårlig. Og det hjelper at damen bak disken smiler fornøyd over å se meg igjen.

Vi kjører opp til Villa Verde; jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært her, men det er like hyggelig hver eneste gang. Vi er ganske våte, men ingen bryr seg om oss. Valentino Rossi gjør det nemlig bra på MotoGP, og hva er mer spennende for gamle gubber og kjerringer enn MotoGP?

Roberto tar hjertelig i mot oss, som han alltid gjør. Vi forklarer at vi er kalde og trenger litt almenn lykkefølelse. Kokken kommer ut og ønsker oss velkommen; jeg skryter alltid av maten han lager så jeg tror han liker å ha meg på besøk (jeg skryter ikke uten grunn!).
Sammen finner de ut at vi trenger fisk i dag. Det hele starter med å vongole e cozze calde i sky med frisk persille. Det skal jo bare være antipasto, men det er en diger posjon (vi er jo digre i hans øyne). Derefter penne con gameretti. vanligvis er jeg ikke så glad i fisk i pasta, men denne er utsøkt. Sausen er ikke en fløtesaus, men noe som ligner. Et mysterium!
Og derefter kjempereker som er akkurat passe stekt på panne, med litt frittert blekksprut og to små fritterte fisker. Litt stekte poteter og en sitron fra haven. Kake, som ikke var hjemmelaget og derfor ikke opp til resten av rettene, men helt OK. Mye bedre enn noen kanke jeg har spist på Volan, for eksempel.
Til slutt en helt perfekt espresso. Den tykke crema på toppen er en halv centimeter tykk, go en ekte Ferrero Rocher. Om det er mulig å tenke seg en bedre måte å servere kaffe på vil jeg gjerne høre om det. Veldig gjerne høre om det!
Utstyret jeg har fått i gave fungerer helt utmerket, og jeg er helt tørr. Men plutselig er familiejuvelene badet i iskaldt vann. Det er plutselig ikke tvil om at jeg må ha regnbukse med når jeg skal på tur.

Og dermed er nok en arbeidsdag slutt.

Colline Lucchese

Hva skal man gjøre når man både har noen timer fri, og gjester på besøk? Da kan det passe med et besøk i fjellen nord for Lucca.
Vi starter med å kjøre over Monte Pisano. Oppe på toppen er det tidlig vår med nyutsprunget løv på trærne.Vi stopper i Sant'Andrea di Compito for kaffe. Å sitte i skyggen utenfor en bar i Sant'Andreas di Compito et er ikke det verste man kan gjøre.

Vi kjører oppover og passerer broen; denne gangen stopper vi ikke.

Rett efter Bagni di Lucca kjører vi opp i fjellet. Feil avkjøring og en blindvei. Neste forsøk går bedre, og vi kommer til landsbyen Benabbio. Filmen viser hvordan det er å møte en buss i Benabbio.


Deilige svinger på vei opp. Godt veidekke.
På toppen ligger landsbyen Beveglio. Dypt inne i landsbyen finner vi en bar. Ingen lunch å få, men bra kaffe.



Det er trange gater i landsbyen, og filmen viser det.
Her forlater jeg gjestene, foe noen måjobbe mens andre har ferie.

På vei ned tar jeg igjen en stor lastebil. Det er ikke så lett å komme forbi, men med en GS går det likevel greit.