Femte dag

Terje er jo en feiging, og ville ikke bli med oss til Bergamo. Pål og jeg dro avgårde litt over åtte; Pisa - La Spezia - Parma - Bercia - Bergamo. Vel fremme snudde jeg utenfor bommen (for å slippe å betale de 26 euroene det koster, og kjørte sørover igjen. I La Spezia kjørte jeg av Autostradaen (6 euro) og tilbake innpå den. Derefter til Pisa og hjem. Den kjedeligste dagen.

713 km.

En dag jeg har tid skal jeg lage en egen web-side fra turen. Jeg skal samle sammen bilder fra alle steder, legge inn kart, et cetera. En dag jeg har tid. Eller en natt.
Inntil videre får vi nyte bildene Pål har lagt ut.

Tema er lunch på Pian del Bosco. Merete og Pål har litt behov for mentalhygiene så med Hustruen som Rype drav vi avgårde.

Lyset for reservetanken kommer på akkurat i dét vi svinger ut på Fi-Pi-Li. Det er søndag og ingen stasjoner er åpne: Jeg bestemmer meg for å kjøre til den store stasjonen på Autostradaen sør for Firenze (det vil si Firenze Certosa). Stasjonen ligger øverst i en lang, lang bakke. Vi går tom for bensin nederst (i 130 km/t), men ved å svinge sykkelen kraftig fra side til side greier jeg å få noen dråper ekstra frem til bensinpumpen slik at vi krøker oss opp bakken. Motoren stopper når jeg svinger inn på stasjonen. Hustruen var ikke i sitt vante, hyggelige og pene; det er en av hennes greier å mase om dette tanklyset! Nå vet jeg i det minste presist (på meteren) hvor langt man kan kjøre på reservetanken.

Efter kaffe bar det videre til Arezzo, derfra SS71 til Bibbiena, gjennom nasjonalparken over passet (Mandorlina?), og ned til Bagni di Romana. Derfra er det bare et lite strekk til Perticara (og Pian del Bosco).

En fireretters lunch.

Tilbake kjørte vi E45 fra Sarsina - Sansepolcro, derefter til Arezzo, og Autostradaen tilbake. Sør for Firenze sto vi en time i stillestående kø - sukk. Det var skikkelig mørkt før vi kom oss hjem. Der ventet Merete og Pål på oss med kaldt øl og pasta.

523 km.

Tredje dag

Den andre dagen startet (mange timer) forsinket. Vi kjørte til Massa, hvor vi gasset oss i sjokolade. Turen dit tok vi på via Aurelia; det var en tabbe eftersom vi bruke en times tid på triste veier. Neste gang tar vi Autostrada; et raskt strekk.

Fra Massa opp til Antona, og opp på fjellet. Tett tåke, men ikke så kaldt som man skulle tro. Vi var en tur i marmorbruddet og plukket med oss to fine stener til Ruth (én grå og én hvit).

Planen var å kjøre fra passet ned til Castelnuovo dei Garfagnana, og derfra opp til San Pelegrino in Aple, og derfra ned til Cerageto (Villa Verde). Men vi var forsinket og dro rett opp mot Cerageto.

Litt nedenfor Castiglione di Garfagnana gikk Pål overende i en sving; heldigvis ingen skaader på folket! Litt uklart hva som skjedde, men dersom vi setter alle bitene sammen virker det som om han kvalte motoren i en hårnålsving, vinglet ut til veikanten, hvor de veltet. Farten kan ikke ha vært mer enn et par kilometer i timen, og det er lett å kvele en tosylindret motor i så lave hastigheter. Andre-gir kanskje? Uansett: Det hele var udramatisk. BIldet viser svingen hvor det skjedde, og litt forvirrede deltagere.


Passe stor lunch på Villa Verde, over San Pellegrion in Alpe i tett, tett tåke, via Lucca tilbake.

234 km.

Dagens tema er Chianti, to sykler.

Vi ble noen timer forsinket (av forskjellige årsaker), og spiste lunch i Montemagno.

Vi cruiser nedover via Aurelia og nyter kaffe med flott utsikt over Middelhavet (og Pål får høre at han (nesten) har vunnet den store premien). Derfra videre langs Middelhavet på via Aurelia i strålende sol, forbi Follonica. Derfra inn i landet ved Cura Nuova, hvor vi drakk kaffe og tenkte oss hvor deilig dette stedet vill være for lunch. I tillegg til en koselig bar som serverer mat, lager de vin på andre siden av gaten; bildet viser Pål som poserer foran syklene med baren i bakgrunnen. Været er ganske OK, for å si det pent.



Derefter til Castelnuovo val del Cecina hvor vi ikke hadde tid til å stoppe. Forbi Volterra, tilbake til Montemagno.

Vi rakk akkurat å komme hjem, skifte, før vi dro til Flyplassen for å hente Merete og Terje.

264 km.

Første dag

Jeg skulle jo egentlig kjøre rett til Bergamo. Men, vel, SS12 er jo en opplevelse. Så det ble Montemagno - Lucca - Abetone - Modena - Parma - Brecia - Bergamo isteden.

Pål hadde mistet bagasjen og stemningen ble litt opphetet da det viste seg at han hadde sendt kjøreutstyret i bagasjen. Men Renato reddet situasjonen! Vi dro fra Bergamo i ni-tiden.

Tilbake suste vi på Autostradaen som planlagt (det vil si Bergamo - Brecia - Parma - Cisa - La Spezia - Pisa); Påls GPS kunne fortelle at gjennomsnittsfarten var 96 km/t over 360 km.

Tilsammen kjørte jeg 760 km i dag.