Ledning

Hustruen har en tendens til å bli slapp, uinteressert og avvisende når temperaturen synker ned under ti grader (og vi er på tur med Bamsefar). Nå er det håp: Jeg har kjøpt henne en elektrisk oppvarmet vest. Motto: Når hustruen blir slapp, plugg henne til det elektriske anlegget så får hun snart farven tilbake i kinnene!

Men i den forbindelse må jeg strekke nytt opplegg til strømforsyning. Jeg har 4 kvmm (kvadratmillimeter) kabler fra batteriet for både pluss og jord. Gjennom 4kvmm er det ikke noe problem med 25 Ampére (240W). Men inne i sikrningsboksen har jeg 0.75 kvmm.

Dagens spørsmåler: Hvor mange Ampére kan jeg sende gjennom en 0.75 kvmm kobberledning?

Gamle greier

Efter å ha gjort allverdens greier syntes jeg så absolutt det var på tide med en liten tur på sykkel. Men for å få en vellykket tur må jeg ha et tema; jeg vet ikke riktig hvorfor jeg føler jeg trenger en unnskyldning, men det gjør jeg altså. Dagens tema blir å besøke en del gamle greier i nærheten.

Jeg starter med Chiesa e convento di San'tIacopo in Lupeta som ligger på nordsiden av Monte Pisano. Det er ett av de ni klostrene som fantes i området her på tusen-tallet. Man vet ikke når den er bygget, men den er omltalt allerede i år 757.På fasaden finner man denne stilige dyre-figuren. Ser ikke særlig kristen ut, og teorien er at den er hentet fra ett eller annet tempel (for en eller annen nå ukjent religion) i nærheten.
Klokketårnet, som du kan se her, er forbausende høyt. Det var enda høyere inntil tyske tropper under tilbaketrekkingen i 1944 sprengte av toppen.Jeg svinger rundt og kjører tilbake mot Calci. Jeg stopper i Vicopisano hvor Pieve di Santa Maria e di San Giovanni Battista er bygget på 1200-tallet. Men bygget vi ser ble reist på grunnmuren til en eldre kirke. Denne andre kirken ble omtalt i 934 i forbindelse med at den var meget gammel.Neste stopp er innenfor bymuren i Pisa. Der fotograferer jeg Bamsefar både bak (gjennom) og foran Hadrians bad. Dette kalles feilaktig for Bagni di Nerone (Neros bad), men er bygget av en viss Lucio Venuleio Aproniano Ottavio i det første århundre efter Kristus. Da var det Hadrian som bestemte omkring her.
Dette er forresten den eneste "skikkelige" romerske ruinen i Pisa.I gamle dager, frem til 1500-tallet, var det en port i det nord-østre hjøret av bymuren. Vet ikke hvorfor den ble stengt, men i 1937 ble en ny port åpnet, og det er den vi ser her. Porten heter Porta Zeno.Porta Zeno er oppkalte efter kirken San Zeno som ligger rett innenfor (den nye) porten. Kirken er kjent fra 1021. Alle søylene du ser er romerske og sikkert stjålet fra ett eller annet tempel i nærheten.Ferdig med Pisa suser jeg tilbake til Calci. Mens solen går ned berakter jeg Pieve dei Santi Giovanni ed Ermolao downtown Calci. Kirken er bygget i 1116. Men den er bygget på grunnmuren fra en mye eldre kirke - trolig fra 700 tallet. Søylene inne i kirken er romerske, og ett mulig tempel de kan være hentet fra er det som lå i Montemagno!Neste stopp er Chiesa e convento Sant'Agostino. Vi kaller dette klosteret for Nicosia. Årsaken er at av en ukjent grunn bestemte biskop Ugo i Nicosia (det er på Kypros!) i 1258 at han ville finansiere bygging av et kloster og en kirke i Calci, nedenfor Verruca. Kirken er rett bak Bamsefar mens klosteret er til venstre på bildet. Bildet er tatt inne i selve komplekset.Men det er flere kloster i omegn; Certosa di Calci ble grunnlagt i 1366. Det er meget stort.Til slutt et bilde av verdens navle: Montemagno. Omtalt i et dokument så tidlig som april 780.

Bare 48 km i dag, men mange steder verdt å besøke.

Bolzano

Det er fredag, og på fredager spiser vi lunch på Circolo Cortemagno i La Corte. Borsett fra at det ikke er så lett for morfar å spise når Solstrålen sover på morfars arm. Men hvem trenger vel mat? Vel, Morfar trenger faktisk mat, for han skal på tur.
Desember har vært full av ting og tang, avtaler og forpliktelser, og andre ting som kommer i veien for å underholde Bamsefar. Derfor har jeg, helt altruistisk, tilbudt meg å komme en besøkende i møte. Han kommed med AutoZug fra Berlin til Bolzano. Så svipper jeg opp dit og møter ham. Heldigvis er det 501 km til Bolzano.
Noen andre i familien er bekymret for at det skal bli for kaldt, at det skal være for mye vind, at det skal være sne, og så videre. Men jo mer bekymret hun blir, o mer overbevisende blir jeg om at alle hennes bekymringer er fantasier. Slik er nå dynamikken i ekteskapet.
For ordens skyld stopper jeg utenfor La Spezia og tar et bilde. Solen skinner, de4t er varmt og fint, og alt ligger til rette for en herlig tur. Riktignok kan man skimte litt sne på toppende i Appeninnene, men som man ser av bildet er det nesten på nesten 1500 meters høyde. Når jeg tar bildet tenker jeg Godt at jeg har en så herlig Hustru som ikke lar sine bekymringer skape problemer.Men så viser det seg da altså at selv om det er fint i Toscana, på sørsiden av Appeninnene, så er det ikke riktig like fint på nordsiden. Faktisk er det dekning for å si at det er sne på bakken i Berceto. Vi er på 900 meter, og jeg tar det som en formildende omstendighet.Men nede på Po-sletten, noen titalls meter over havet, er været som det alltid er der: Iskald tåke med yr. Og sne, naturligvis. Huttetu.
For å gjøre en lang historie kort: Jeg kørte de 501 km til Bolzano så fort det var mulig i mørket, i tåken og i kulden. Overnattet på Hotell Steinmannwald. Om hotellet er det to ting å si: Det så lite italiensk at da jeg snakket med Hustruen i telefonen og fortalte om den fine turen og det fine føret, da sa jeg at jeg var i Østerrike, og eieren tilbød meg å parkere bamsefar i hans oppvarmede garasje. Maten var ikke noe å huske, men greit nok. 48 euro for et dobbeltrom.Hjemturen i dag var ytterligere 501 km. Selv om det i motsetning til i går var det sol, var det likevel et par håndfuller med kuldegrader da vi dro fra Bolzano. Masse, masse trafikk, og alle hadde ski på taket.
Jeg har kjørt 1002 km på to dager og har ikke møtt noen andre sykler.